Finnes genuin grønn vekst?

Det har vært mye grønn­prat i det sis­te: grønn omstil­ling, grøn­ne job­ber og grønn vekst. Men  hvor­dan kan vi vite om omstil­lin­gen vir­ke­lig er grønn nok? Er det mulig å skil­le reell grønn vekst fra poli­ti­ker­nes og nærings­li­vets for­søk på grønn­vas­king?

Grønn vekst og karbonproduktivitet

Øko­no­misk vekst betyr at den øko­no­misk pro­duk­sjo­nen i et områ­de øker over tid. Det­te måles i pri­ser på for­bruk eller verdi­ska­ping. På nasjo­nalt nivå kan det­te sum­me­res til brutto­na­sjo­nal­pro­duk­tet, BNP. For at veks­ten skal være grønn må den ses i sam­men­heng med miljø­be­last­ning. Grønn vekst kan da defi­ne­res som «økt verdi­ska­ping med mindre sam­let miljø­be­last­ning». Mens den øko­no­mis­ke veks­ten måles i kro­ner, må miljø­be­last­nin­gen måles i fysis­ke enhe­ter: tonn CO2 slup­pet ut i atmo­sfæ­ren, øko­lo­gisk fot­av­trykk og lik­nen­de.

Mot­set­nin­gen til grønn vekst blir da kon­ven­sjo­nell, «grå» vekst: økt verdi­ska­ping hvor sam­let miljø­be­last­ning øker på tross av økt pro­duk­ti­vi­tet. Volu­met på veks­ten spi­ser opp gevins­ten av for­bed­rin­ge­ne: Selv om hver bil har fått litt bedre motor, kjø­rer fle­re biler mer, slik at tota­le utslipp like­vel går opp.

Grå vekst var typisk for 1900-tal­let. Det som trengs på 2000-tal­let er en rask grønn vekst som for­tren­ger den grå veks­ten. Da fra­kob­les verdi­ska­pin­gen fra res­surs­slø­sin­gen. Sam­ti­dig som øko­no­misk verdi­ska­ping målt i kro­ner (BNP) øker, kan miljø­be­last­nin­ger som utslipp av klima­gas­ser og nitro­gen kom­me til­bake innen­for pla­ne­tens tåle­gren­ser.

Når det gjel­der kli­ma, må de glo­ba­le utslip­pe­ne minst hal­ve­res før 2050. 1 IPCC (Ed.), 2014. Clima­te chan­ge 2014: miti­ga­tion of clima­te chan­ge: Wor­king Group III con­tri­bu­tion to the Fifth Assess­ment Report of the Inter­govern­men­tal Panel on Clima­te Chan­ge. Cam­brid­ge Uni­ver­sity Press, New York, NY. Tab­le SPM.1 Det betyr minst to pro­sent reduk­sjon i snitt hvert år fra 2015 til 2050. Sam­ti­dig har den øko­no­mis­ke veks­ten de sis­te tiåre­ne glo­balt typisk lig­get på rundt tre pro­sent per år. For å kun­ne fort­set­te å vokse i sam­me takt og sam­ti­dig bli grøn­ne, må alle land og virk­som­he­ter i snitt for­bedre for­hol­det mel­lom verdi­ska­ping og utslipp med mer enn fem pro­sent per år frem til 2050.

Der­som det ikke skjer, blir alt snak­ket om grønn vekst bare grønt vås. Ikke engang «abso­lutt fra­kop­ling» mel­lom vekst og utslipp – at øko­no­mi­en vokser sam­ti­dig som utslip­pe­ne min­ker i abso­lut­te tall – er i seg selv til­strek­ke­lig. For at veks­ten skal kun­ne kal­les genuint grønn, må utslip­pe­ne knyt­tet til hver enkelt verdi­ska­ping­s­kro­ne i gjen­nom­snitt min­ke minst 5 % mer enn den sam­le­de øko­no­mi­en vokser.

Tra­di­sjo­nelt måles pro­duk­ti­vi­tet i øko­no­mi­en som arbeids­pro­duk­ti­vi­tet. Når øko­no­mi­en blir i stand til å pro­du­se­re mer per arbei­det time, går arbeids­pro­duk­ti­vi­te­ten opp. Grønn vekst blir et spørs­mål om res­surs­pro­duk­ti­vi­tet– i til­fel­let kli­ma, nær­me­re bestemt kar­bon­pro­duk­ti­vi­tet. Når øko­no­mi­en blir i stand til å pro­du­se­re mer per utslup­pet CO2-ekvi­va­lent, øker kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten. Gitt en glo­bal øko­no­misk vekst på 3 % per år, viser reson­ne­men­tet oven­for at den gjen­nom­snitt­li­ge glo­ba­le kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten må øke med minst 5 % per år.

Finnes genuin grønn vekst i virkeligheten?

Det­te er egent­lig bare et annet uttrykk for at de sam­le­de utslip­pe­ne må ned – og det raskt nok. Det sto­re spørs­må­let er om det er mulig, i kom­bi­na­sjon med fort­satt BNP-vekst. Ta for eksem­pel de nor­dis­ke lan­de­ne, som alle har hatt uttal­te ambi­sjo­ner om å opp­nå grønn vekst. Hva er sta­tus så langt – ser vi eksemp­ler på reell grønn vekst, eller bare grønn­vas­king av en dype­st sett grå utvik­ling?

I en forskningsartikkel2 Stoknes, Per Espen, artik­kel under utgi­vel­se. «What is Genui­ne Green Growth and Can It be Found in the Nor­dic Countries?» Eco­lo­gical Eco­no­mics. bru­ker jeg OECDs sta­ti­stikk over med­lems­lan­de­nes CO2-utslipp og øko­no­mis­ke akti­vi­tet for å fin­ne svar. Tal­le­ne er kla­re: Sve­ri­ge har fak­tisk klart å øke sin kar­bon­pro­duk­ti­vi­tet med over 5 % i snitt per år siden årtu­sen­skif­tet. Dan­mark og Fin­land føl­ger hakk i hæl, like under gren­sa for genuin grønn vekst. Nor­ge skil­ler seg neg­a­tivt ut, med vesent­lig dår­li­ge­re kar­bon­pro­duk­ti­vi­tets­ut­vik­ling enn nabo­lan­de­ne, og også dår­li­ge­re enn gjen­nom­snit­tet for alle OECD-lan­de­ne.

Dis­se fun­ne­ne bekref­tes langt på vei også av FNs sta­ti­stikk, som sam­men­fat­tes i data­ba­sen Glo­bal­Car­bonAt­las. Iføl­ge dis­se tal­le­ne lig­ger Sve­ri­ge, Dan­mark og Fin­land like under 5 %-gren­sa for genuin grønn vekst, mens Nor­ge igjen kom­mer dår­li­ge­re ut enn gjen­nom­snit­tet både for OECD og EU.

Hva med forbruket og fabrikkene i Kina?

Nor­ges sva­ke resul­ta­ter skyl­des i stor grad den nors­ke olje- og gass­virk­som­he­ten, og at utslip­pe­ne fra olje­ut­vin­ning tel­les med i den nors­ke utslipps­sta­ti­stik­ken. Er det rime­lig når meste­par­ten av petro­le­ums­pro­duk­sjo­nen går til eks­port? Land som Sve­ri­ge og Dan­mark har på sin side lagt ned mye av sin for­uren­sen­de indu­stri, for så å impor­te­re vare­ne fra lav­kost­land med mindre ambi­siøs miljø­po­li­tikk. Betyr det, som man­ge vekst­kri­ti­ke­re har hev­det, at den grøn­ne veks­ten i dis­se lan­de­ne er en illu­sjon? OECD fører sta­ti­stikk over kar­bon­pro­duk­ti­vi­tet rela­tert til med­lems­lan­de­nes pro­duk­sjon. Bur­de ikke utgangs­punk­tet hel­ler vært lan­de­nes for­bruk – der de nor­dis­ke lan­de­ne kom­mer langt dår­li­ge­re ut?

Hoved­pro­ble­met med å inklu­de­re utslipp knyt­tet til impor­ter­te varer i nasjo­na­le CO2-regn­skap er rent prak­tisk. For at sum­men av de nasjo­na­le regn­ska­pe­ne skal stem­me med de fak­tis­ke glo­ba­le utslip­pe­ne, må ingen utslipp bok­føres to ste­der. Da må lan­de­ne få anled­ning til å trek­ke fra utslipp knyt­tet til egen eks­port. Sve­ri­ge må i sitt regn­skap esti­me­re hvor sto­re utslipp som er knyt­tet til pro­duk­sjon av varer impor­tert fra Kina, mens Kina må trek­ke fra nøy­ak­tig sam­me meng­de i sitt regn­skap. Uten et sær­de­les omfat­ten­de glo­balt sys­tem for CO2-bok­fø­ring helt ned på enkelt­vare­nivå skal det mye til at dis­se tal­le­ne stem­mer over­ens. I ste­det for å bare tel­le utslipp innen­for egne lande­gren­ser – en kre­ven­de nok øvel­se i seg selv – vil­le lan­de­ne ha insen­ti­ver til å over­es­ti­me­re de eks­port­re­la­ter­te utslip­pe­ne og under­es­ti­me­re de import­re­la­ter­te.

Spørs­må­let blir da om det er rea­lis­tisk at ver­dens stor­pro­du­sen­ter av for­bruks­va­rer – med Kina i spis­sen – også kan opp­nå genuin grønn vekst. Rundt årtu­sen­skif­tet had­de Kina en sær­de­les grå vekst, med kraf­tig syn­ken­de kar­bon­pro­duk­ti­vi­tet. Men mye tyder på at utvik­lin­gen er snudd de sis­te åre­ne. Fra 2012 til 2014 økte den kine­sis­ke kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten med 5,1 %. Hvis dis­se tal­le­ne stem­mer, og Kina kan opp­rett­hol­de den­ne for­bed­rings­tak­ten, vil­le det være et tegn på at grønn vekst er mulig også i ver­dens største øko­no­mi­er. Lan­dets sis­te fem­års­plan leg­ger opp til å redu­se­re kar­bon­in­ten­si­te­ten med 50 % sam­men­lig­net med 2005-nivå innen 2020, og med 65 % innen 2030. Kina leg­ger der­med opp til en årlig økning i kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten tett opp­un­der gren­sa for genuin grønn vekst. Fle­re ana­ly­ti­ke­re mener at kine­ser­ne fak­tisk kan kom­me til å over­opp­fyl­le dis­se målene.3 Green, F., Stern, N., 2016. «China’s chan­ging eco­no­my: impli­ca­tions for its car­bon dio­xi­de emis­sions.» Clim. Poli­cy 1 – 15. doi:10.1080/14693062.2016.11565154 Ng, S., Mabey, N., Gaven­ta, J., 2016. «Pul­ling ahead on cle­an tech­no­lo­gy; China’s 13th five year plan chal­lenges». EU’s Low car­bon
Com­pe­ti­ti­ve­ness. E3G.

En innebygd rettferdighetsmekanisme

Den­ne defi­ni­sjo­nen av grønn vekst åpner også for at fat­ti­ge land kan øke sine utslipp så len­ge de har behov for sterk øko­no­misk vekst. Om den kine­sis­ke øko­no­mi­en vokser med 7 % og kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten øker med 6 %, vil de kine­sis­ke utslip­pe­ne øke med 1 % per år. Da bidrar kine­ser­ne til å øke ver­dens utslipp – i seg selv neg­a­tivt – men de bidrar posi­tivt til den glo­ba­le kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten. Så len­ge ver­dens­øko­no­mi­en som hel­het kun vokser med 2 – 3 % per år, er det til­strek­ke­lig at ver­dens gjen­nom­snitt­li­ge kar­bon­pro­duk­ti­vi­tet øker med 5 %. Om den kine­sis­ke kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten da øker med 6 %, er det rime­lig å kal­le det genuin grønn vekst.

Det­te argu­men­tet hvi­ler på den øko­no­mis­ke kjens­gjer­nin­gen at det er umu­lig for et rikt  land å opp­nå høy øko­no­misk vekst over lang tid.5 Gordon, R.J., 2016. «The rise and fall of Ame­ri­can growth: the U.S. stan­dard of living sin­ce the Civil War, The Prin­ceton eco­no­mic his­tory of the Western world.» Prin­ceton Uni­ver­sity Press, Princeton.6 Pritchett, L., Sum­mers, L., 2014. «Asiap­ho­ria Meets Regres­sion to the Mean» (No. w20573). Natio­nal Bure­au of Eco­no­mic Rese­ar­ch, Cam­brid­ge, MA.7 Randers, J., 2016. «How fast will Chi­na grow towards 2030?» World Eco­no­mics Til tross for fre­ne­tisk inn­sats fra poli­ti­ke­re og nærings­livs­le­de­re, ser det ut til at veks­ten i alle land fla­ter ut etter­som de blir rike­re. Der­med er det liten grunn til å tro at ver­dens­øko­no­mi­en vil vokse med mer enn et par pro­sent per år i løpet av peri­oden der klima­ut­slip­pe­ne må kom­me under kon­troll. Så len­ge utvik­lings­lan­de­ne opp­rett­hol­der øknin­gen i kar­bon­pro­duk­ti­vi­tet, for eksem­pel ved å ta i bruk mer vind, sol­cel­ler, bat­te­ri­er og elsyk­ler, vil de abso­lut­te utslipps­re­duk­sjo­ne­ne kom­me også i dis­se øko­no­mi­ene så snart deres øko­no­mis­ke vekst fla­ter ut til under 5%.

Alle må bidra

Men grønn vekst er mye mer enn elbil og sol­pa­ne­ler. Alle sek­to­rer, til og med olje­næ­rin­ge­ne, kan ta del i grønn vekst, der­som de sør­ger for minst fem pro­sent for­bed­ring i for­hol­det mel­lom verdi­ska­ping og utslipp per år i snitt. Alle aktø­rer i øko­no­mi­en kan og må del­ta. Det­te gir et tyde­lig og mål­bart kri­te­ri­um for hvor­vidt land, nærin­ger, byer og virk­som­he­ter har reell grønn vekst eller ikke: De som for­bed­rer seg med mer enn fem pro­sent per år er en del av løs­nin­gen. De som ikke grei­er det er en del av pro­ble­met.

En ana­ly­se av sto­re nors­ke sel­ska­per viser at mens Tele­nor og Orkla har levert grønn vekst siden 2010, har Stat­oil og Hydro vært langt unna den nød­ven­di­ge forbedringen.8 Stoknes, Per Espen, artik­kel under utgi­vel­se. «What is Genui­ne Green Growth and Can It be Found in the Nor­dic Countries?» Eco­lo­gical Eco­no­mics. Da hjel­per det ikke at Stat­oil leve­rer gass som kan­skje erstat­ter kull, eller at Hydro pro­du­se­rer «ren» alu­mi­ni­um med hjelp av vann­kraft. Det er ikke nok å være litt flin­ke­re enn enkelte av kon­kur­ren­te­ne. For å bidra til genuin grønn vekst må alle sto­re aktø­rer hele tiden for­bedre seg.

Stat­oils virk­som­het står for 6 – 7 % av Nor­ges BNP – og for 31 % av CO2-utslip­pe­ne. Det betyr at en for­bed­ring av sel­ska­pe­ts kar­bon­pro­duk­ti­vi­tet vil­le bidratt vesent­lig til grønn vekst i norsk øko­no­mi sett under ett. Da kun­ne sel­ska­pet blitt en del av løs­nin­gen, selv om de til en viss grad fort­set­ter med olje- og gass­ut­vin­ning. Omvendt er det ikke slik at en bedrift som dri­ver med for­ny­bar energi auto­ma­tisk står for grønn vekst. Kra­vet om årlig for­bed­ring av kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten må gjø­res gjel­den­de i alle bran­sjer, også for­ny­barnæ­rin­gen.

Mulig? Tja. Nødvendig? Ja!

De grøn­ne vekst­kri­ti­ker­ne har rett i en ting: det har vært og er  kre­ven­de for både land og sel­ska­per å opp­nå genuint grønn vekst over tid. Men de som påstår at det ikke fin­nes noen eksemp­ler i det hele tatt,9 Anderson, K., Bows-Lar­kin, A., 2013. «Avo­id­ing dan­gerous clima­te chan­ge demands de-growth stra­te­gies from wealt­hier nations.» kevinanderson.info10 Jackson, T., 2011. «Prosperity wit­hout growth: eco­no­mics for a fini­te pla­net,» Pbk. ed. ed. Earth­scan, Lon­don ; Wash­ing­ton, DC.11 Lorek, S., Span­gen­berg, J.H., 2014. «Sustai­nab­le con­sump­tion wit­hin a sustai­nab­le eco­no­my – beyond green growth and green
eco­no­mi­es.» J. Cle­an. Prod. 63, 33 – 44. doi:10.1016/j.jclepro.2013.08.045
tar for hardt i. Sve­ri­ge og Fin­land har greid det, og selv Kina ser nå ut til å være vel­dig nære.

Om det vir­ke­lig er mulig å opp­nå genuint grønn vekst på glo­balt nivå, gjen­står å se. Det er på ingen måte gitt. Det må ledel­se, eksemp­ler, måling og sty­ring til.  På den andre siden er det hel­ler ikke klart hvor­dan klima­pro­ble­met skal kun­ne løses i en situa­sjon der ver­dens­øko­no­mi­en stag­ne­rer eller krym­per. Da fal­ler nem­lig også inves­te­rin­ge­ne i nye løs­nin­ger raskt, og den sosia­le ulik­he­ten øker ytter­li­ge­re. Det som er sik­kert, er at grønn vekst må være en abso­lutt for­ut­set­ning når ver­dens land fort­set­ter med ambi­sjo­nen om øko­no­misk vekst, som jo er inne­bygd i kapi­ta­lis­men. Fort­satt grå vekst vil ikke gav­ne noen – hel­ler ikke ver­dens BNP! – på lang sikt.

Redi­ge­ring 18.03.2017: «brun vekst» byt­tet ut med «grå vekst»

1 svarinnlegg til "Finnes genuin grønn vekst?"

Sortering:   nyeste først | eldste først | mest likte først
Sindre

Må først si at jeg synes det er kjempe­bra at du som har tyng­de på fel­tet er med å dis­ku­te­re det­te. Jeg synes det er kjempe­in­ter­es­sant! Defi­ni­sjo­nen din av grønn vekst var ny for meg og gjør det i hvert fall mål­bart.
Like­vel øns­ker jeg ikke at MDG skal gå i bre­sjen for «grønn vekst» i Nor­ge. Det er det fle­re grun­ner til:

1. En mål­set­ning om grønn vekst er egent­lig to mål­set­nin­ger: vekst i BNP og reduk­sjon av for­uren­sing og res­surs­bruk. Dis­se kan som det vises til sam­men­fal­le, men langt van­li­ge­re er at øko­no­misk vekst bidrar til økt for­uren­sing og res­surs­bruk. For min egen del er jeg mest opp­tatt av reduk­sjon av for­uren­sing og res­surs­bruk og synes vi bur­de foku­se­re på det.

2. Det er en peda­go­gisk utford­ring å for­kla­re vel­ge­re hva som er for­skjel­len på vår grøn­ne vekst og den grøn­ne veks­ten AP, H, SP, SV, V og KRF (og til dels FRP) job­ber for.

3. I dag sli­ter med å nå klima­må­le­ne. En øko­no­mi som vokser kre­ver stør­re end­ring i kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten for å opp­nå sam­me utslipps­kutt som en øko­no­mi der BNP er kon­stant. Det blir alt­så let­te­re å nå klima­må­le­ne hvis øko­no­mi­en ikke vokser.

4. Jeg kjø­per ikke argu­men­tet om at vekst­kri­tik­ken vår bare tref­fer 2 – 3 % av vel­ger­ne. Vel­dig man­ge jeg kjen­ner øns­ker seg mer fri­tid fram­for mer pen­ger og kjøpe­kraft. Under­sø­kel­ser viser at det­te gjel­der langt fle­re enn våre kjerne­vel­ge­re. På 70-tal­let men­te alle poli­tis­ke par­ti­er unn­tatt FrP at videre øko­no­misk vekst i Nor­ge ikke var så vik­tig. Fle­re av dis­se lever fort­satt, det er bare å min­ne dem på det.

5. Det er en svak­het at utslipp knyt­tet til pro­duk­sjon av import­va­rer ikke er med. Skjøn­ner at det­te er vanskelig/umulig å måle, men da blir det også vel­dig vri­ent å måle om veks­ten egent­lig er grønn på nasjo­nalt nivå.

6. Hvis vi i Nor­ge, som ver­dens rike­ste, insis­te­rer på at vi må øke vår kjøpe­kraft bør vi også mene at alle andre i ver­den bør få kom­me opp på vårt for­bruks­nivå. Det vil­le gitt en gigan­tisk økning i det glo­ba­le for­bru­ket og gjort det vel­dig mye vans­ke­li­ge­re å nå kli­ma- og miljø­må­le­ne. Hvis f.eks Kina skal ta igjen vår BNP per capi­ta i løpet av 30 år må de ha en årlig vekst i BNP på 5 %. Hvis vi sam­ti­dig skal vokse med 1 % i året må de vokse med 6,5 % for å ta oss igjen. Da vil utslip­pe­ne i Kina øke med 40 % selv med 5 % reduk­sjon i kar­bon­pro­duk­ti­vi­te­ten. Det er en bety­de­lig for­skjell. Glo­balt sett gir det mer mening å snak­ke om grønn vekst. Reg­ner med de fles­te er eni­ge om at fat­ti­ge land skal få lov til å øke kjøpe­kraf­ten, men det blir let­te­re hvis vi redu­se­rer vår.

7. Jeg sli­ter med å se hvor­for (grønn) vekst er øns­ke­lig utover å hindre arbeids­le­dig­het. Hva er det vi mang­ler? Vi bur­de jo pro­du­se­re for å dek­ke behov, ikke ska­pe nye. Det vir­ker for meg som om argu­men­tet for (grønn) vekst er at uten vekst implo­de­rer det øko­no­mis­ke sys­te­met i kon­kur­ser, arbeids­le­dig­het og sosial ulik­het. Vi har alt­så et øko­no­misk sys­tem som er helt avhen­gig av vekst for ikke å ende i kata­stro­fe. For meg høres det ut som et vel­dig godt argu­ment for å gjø­re sys­te­met mindre vekstav­hen­gig. For evig vekst, om den er ald­ri så grønn, er vel kna­pt mulig å se for seg selv i teori­en.

8. Det er rik­tig at våre nabo­land har gjort mye bra for å redu­se­re klima­gass­ut­slip­pe­ne, men når det kom­mer til veks­ten er den­ne i stor grad låne­fi­nan­siert. I Sve­ri­ge økte vel hus­hold­nings­gjel­da med over 7 % i året. Det er ikke bære­kraf­tig å øke gjel­den med 7 % årlig når veks­ten i øko­no­mi­en er langt lave­re.

9. Vi er et par­ti som øns­ker å fase ut en svært lønnsom næring som står for omtrent 20 % av BNP og nær­me­re 40 % av eks­port­inn­tek­te­ne. I til­legg kom­mer reduk­sjon i annet miljø­ska­de­lig for­bruk. Det er vel­dig vans­ke­lig å se for seg at det­te skal erstat­tes av sko­ma­ke­re, hav­vind og tea­ter (for å set­te det vel­dig på spis­sen).

Jeg er enig i at vi ikke har alle sva­re­ne på hvor­dan man går fra en vekstav­hen­gig øko­no­mi til en øko­no­mi uten vekst uten at det sam­ti­dig fører til arbeids­løs­het og kri­se. Men det betyr vel ikke at dis­se sva­re­ne ikke fin­nes? Jeg mener det er her vi bør foku­se­re: Hvor­dan fri oss fra vekst­tvan­gen uten at det ska­per kri­se.

wpDiscuz