Overfylte sykehus er ikke grønn politikk

Begrun­nel­se for for­slag om nytt avsnitt i Miljø­par­ti­et De Grøn­nes arbeids­pro­gram:

Ned­skjæ­rin­ge­ne i senge­plas­ser i syke­hu­se­ne har ført til ufor­svar­lig høy beleggs­pro­sent og at men­nesker ikke all­tid får den hjel­pen de tren­ger. De Grøn­ne vil sik­re til­strek­ke­lig antall senge­plas­ser både i soma­tis­ke avde­lin­ger og i psy­kisk helse­vern slik at men­nesker får god, for­svar­lig og ver­dig helse­hjelp og unn­går de neg­a­ti­ve kon­se­kven­se­ne man ser ved plass­man­gel.

Hvor­for er det­te vik­tig? For å for­kla­re det vil jeg sva­re på føl­gen­de fire spørs­mål:

  • Hva skjer når syke­hus over­fyl­les?
  • Hvor­for blir syke­hus for fulle?
  • Hvor­for har det blitt slik i Nor­ge (kort his­to­rikk)?
  • Hva skal vi gjø­re med det?

1. Hva skjer når sykehus overfylles?

Det­te er det fors­ket på. I en under­sø­kel­se av 256 avde­lin­ger i 83 tys­ke syke­hus og 82280 pasi­en­ter med høy­ri­siko­til­stan­der ble 1 av 7 døds­fall ble fun­net å være asso­si­ert med over­be­legg, alt­så at over 92,5 % av alle syke­hu­sets sen­ger er opptatt.1 Kuntz L., Men­nick­en R. og Schol­tes S.:  «Stress on the Ward: Evi­den­ce of Safety Tip­ping Points in Hos­pi­tals». Mana­ge­ment Scien­ce 61:4, pp. 754 – 771. Det­te ble kalt «tip­ping point». Belegg over det­te punk­tet bidrar til stress, mis­triv­sel, re-inn­leg­gel­se, kom­pli­ka­sjo­ner og døds­fall. Når reserve­ka­pa­si­te­ten er brukt opp tvinges helse­per­so­nell til å rasjo­ne­re res­sur­ser og gjør sam­ti­dig let­te­re feil på grunn av økte nivå­er av stress­hor­mo­ner.

Når kapa­si­te­ten er for liten og pasi­en­te­ne hoper seg opp i akutt­mot­tak øker ligge­ti­den der, i påven­te av under­sø­kel­se, behand­ling og plass på en senge­av­de­ling. Da kan behand­lin­gen for noen kom­me for sent. Det­te har skjedd, og skjer, i nors­ke syke­hus i dag:2 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslo-universitetssykehus/maria-1-ble-sendt-hjem-fra-sykehuset-to-dager-senere-var-hun-doed/a/23854233/3 https://www.nrk.no/nordland/klaras-operasjon-ble-utsatt-pa-dagen-fordi-sykehuset-var-fullt-1.133580064 http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/143187798-skulle-bestille-til-til-innskrivingsamtale-p%C3%A5-sykehuset-men-det-var-fullt/5 https://www.moss-avis.no/nyheter/ostfold/sykehuset-ostfold/fortsatt-korridorpasienter-pa-kalnes-sykehus/s/5 – 67-363295

– Plassproblemer på sykehuset truer pasientsikkerheten
Avis­ut­klipp

2. Hvorfor blir sykehusene for fulle?

  • Sto­re pan­de­mier eller kata­stro­fer som gir eks­tremt man­ge fle­re pasi­en­ter enn selv reserve­ka­pa­si­te­ten er bereg­net til å kla­re.
  • Pasi­ent­til­strøm­nin­gen er stør­re enn nor­malt. Det sees peri­odisk – for eksem­pel brudd­ska­der om vin­te­ren når det er glatt, i influ­ens­a­pe­rioder osv. Det­te skal syke­hus ta høy­de for i sin plan­leg­ging. OECD anbe­fa­ler å en gjen­nom­snitt­lig beleggs­pro­sent 85. At 15 % av sen­ge­ne i gjen­nom­snitt ikke er i bruk, er alt­så ikke en neg­a­tivt mang­len­de utnyt­tel­se av kapa­si­te­ten, men en buf­fer om noe skul­le inn­tref­fe. Syke­hus skal som regel kla­re å hånd­te­re peri­oder med unor­malt stor pasi­ent­til­strøm­ning når de har en slik buf­fer.
  • Pasi­ent­til­strøm­nin­gen er helt nor­mal, men syke­hu­set har for få senge­plas­ser. Da vil det kon­ti­nu­er­lig se ut som om pasi­ent­til­strøm­nin­gen er for stor, og at reserve­ka­pa­si­te­ten er kon­ti­nu­er­lig opp­brukt.

3. Hvorfor har det blitt slik?

Norsk helse­tje­nes­te har vært et offent­lig ansvar siden slut­ten av 2. ver­dens­krig. I 1970-åre­ne var det fokus på å sik­re lik til­gang til helse­tje­nes­ter av høy kva­li­tet for alle, uan­sett kjønn, inn­tekt og geo­gra­fisk til­hø­rig­het, og dek­ket av offent­li­ge mid­ler. Behand­lin­gen skul­le fore­gå på lavest muli­ge effek­ti­ve nivå. Hen­vis­ning måt­te til hvis man skul­le til spe­sia­list. Petro­le­ums­virk­som­he­ten pum­pet pen­ger inn i Nor­ge, sam­ti­dig som behand­lings­mu­lig­he­te­ne ble fle­re og bedre. Kost­na­de­ne økte år for år.

På 80-tal­let vil­le poli­ti­ker­ne stop­pe kost­nads­veks­ten. Man vil­le bort fra dag til dag-finan­sie­ring og over til syke­hus­øko­no­mi basert på bereg­ne­te behov. Det var det god grunn til. Øko­no­me­ne gjor­de sitt inn­tog i syke­hu­se­ne for å få kon­troll med øko­no­mi­en. Det opp­sto vente­lis­ter og penge­man­gel i syke­hu­se­ne. Sta­ten ga da til­leggs­be­vilg­nin­ger og syke­hus­kost­na­de­ne fort­sat­te å øke. På 90-tal­let kom stykk­pris­fi­nan­sie­rin­gen og andre mid­ler for å redu­se­re kø, øke effek­ti­vi­tet og sik­re øko­no­misk kon­troll.

Reduk­sjon i ligge­tid ble et man­tra. Helse­mi­nis­te­ren har sagt mye om å unn­gå inn­leg­gel­ser og å få pasi­en­ter ras­ke­re ut at syke­hus. Det var mulig av fle­re årsa­ker: Nye behand­lings­for­mer, stan­dar­di­ser­te pasi­ent­for­løp, nye ope­ra­sjons­me­to­der og mer dag­ki­rur­gi gjor­de pasi­en­ter tid­li­ge­re fris­ke og tid­li­ge­re hjem­rei­se mulig. Med kor­te­re ligge­tid og økt effek­ti­vi­tet fikk fle­re hjelp. Det er bra. Senge­tal­let i syke­hus kun­ne redu­se­res. Men: gevins­te­ne av det­te er nå for lengst hen­tet ut.

Dess­ver­re stop­pet ikke reduk­sjo­nen i ligge­døgn og sen­ger etter hvert som øko­no­misk kon­troll ble opp­nådd (ca. 2009). Det får nå neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser, akku­rat som annen «medi­sin» får det når den bru­kes i for stor dose, eller etter at man har blitt frisk. Fort­satt reduk­sjon av ligge­tid og sen­ger med­fø­rer kom­pli­ka­sjo­ner og re-inn­leg­gel­ser, vente­lis­ter og lidel­se, av fle­re grun­ner:

  • Stan­dar­di­ser­te pasi­ent­for­løp pas­ser bare for ellers fris­ke pasi­en­ter. De som har fle­re og sam­men­sat­te lidel­ser får ikke all­tid den hjel­pen de tren­ger innen­for et stan­dard for­løp. De er alt­så ikke stan­dar­di­ser­te men­nesker. Da sen­des de hjem med andre uav­klar­te lidel­ser. En ald­ren­de befolk­ning vil ha sta­dig fle­re sam­men­sat­te og iblant ukla­re lidel­ser.
  • Pasi­en­ter defi­ne­res som fer­dig­be­hand­let uten å være det (noen har bestemt stan­dard ligge­tid for en viss type sykdom/ behand­ling, og ikke ut fra den aktu­el­le pasi­en­ten. Effek­ti­vi­tets- og øko­no­mis­ke hen­syn alt­så. Eller for­di det ikke er plas­ser nok i syke­hu­se­ne). Når de sen­des for tid­lig hjem, øker risi­ko for ska­der, kom­pli­ka­sjo­ner og død. Akutte re-inn­leg­gel­ser øker kraf­tig nå. Det­te øker pres­set på et alle­re­de over­fylt syke­hus og er dess­uten dyrt for sam­fun­net. For rask hjem­sen­ding av pasi­en­ter leg­ger et bety­de­lig press på pri­mær­helse­tje­nes­ten, uten at den har fått nød­ven­di­ge res­sur­ser eller opp­merk­som­het for å kla­re å hånd­te­re det­te. Man spen­ner alt­så bein på sam­hand­lings­re­for­men når det er for få sen­ger i syke­hu­se­ne.

Andel reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskrivningsklar status 2. tertial 2010–2013.6 Figu­ren er hen­tet fra Syke­hus for frem­ti­den – inn­spill til nasjo­nal syke­hus­plan, Lege­for­enin­gen 2014

  • Pasi­en­ter avvises. Det­te har det vært medie­opp­merk­som­het rundt både innen syke­hus og innen psy­kisk helse­vern. De som tren­ger en senge­plass får ikke all­tid det. Andre skri­ves for tid­lig ut. Senge­tal­let innen psy­kisk helse­vern har blitt byg­get bety­de­lig ned. Sam­ti­dig øker antall selv­mord blant men­nesker innen psy­kisk helse­vern. Det påstås ingen årsaks­sam­men­heng, men en så sterk sam­va­ria­sjon bør føre til stopp i ned­byg­gin­gen og jakt på årsa­ker.

Lege­for­enin­gen har påpekt det­te fle­re gan­ger.7 http://tidsskriftet.no/2009/04/kronikk/sikkerhetspsykiatrien-trenger-flere-sengeplasser Siden har ned­byg­gin­gen fort­satt.8
http://trd.by/nyhetern/2017/01/23/Unge-med-alvorlige-psykiske-lidelser-rammes-14102807.ece

Figu­re­ne oven­for er hen­tet fra en artik­kel i Syke­pleien.9 https://sykepleien.no/2014/02/plass-nok-til-alle Soma­tis­ke sen­ger i nors­ke syke­hus og andre soma­tis­ke insti­tu­sjo­ner er basert på tall fra Sta­tis­tisk sen­tral­by­rå. Beleggs­pro­sent i nors­ke syke­hus er basert på tall fra OECD. Alt i 2001 vur­der­te Sta­tens helse­til­syn senge­man­gel som årsak til over­be­legg, og kon­klu­der­te med at det var under­ka­pa­si­tet i nors­ke syke­hus. Les hele artik­ke­len for mer om hva pasi­en­ter og pårø­ren­de selv sier.

Sykehusbelegg i utvalgte OECD-land

Iføl­ge SSB10 https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor-mye-brukes-sengene-pa-sykehusene har Nor­ge et høyt belegg sam­men­lig­net med andre land. Mens OECD-meto­den kan bru­kes til inter­na­sjo­nal sam­men­lig­ning, sier SSB-meto­den mer om den reel­le situa­sjo­nen i Nor­ge.

4. Hva skal vi gjøre med det?

Vi må øke antall senge­plas­ser i syke­hus­av­de­lin­ger, både soma­tis­ke og innen psy­kisk helse­vern. Det­te må skje på fle­re måter:

  • Umid­del­bar stans i all ned­leg­gel­se av syke­hus­sen­ger
  • Dimen­sjo­ne­re nye syke­hus­bygg etter for­svar­lig beleggs­pro­sent
  • Omgjø­re enkelte dag­pos­ter til døgn­pos­ter og beman­ne der­et­ter
  • Gjen­åp­ne steng­te avde­lin­ger, even­tu­elt syke­hus.

Det­te kre­ver ade­kvat rekrut­te­ring av helse­per­so­nell til at beman­nin­gen også blir for­svar­lig.

Ingen svarinnlegg så langt.

wpDiscuz